Hva er hva?
Her forklarer vi forskjellen på falske nyheter, konspirasjonsteorier, deepfakes, desinformasjon, propaganda, feilinformasjon, ekkokammer & filterboble.
Her forklarer vi forskjellen på falske nyheter, konspirasjonsteorier, deepfakes, desinformasjon, propaganda, feilinformasjon, ekkokammer & filterboble.
Du har sikkert hørt statsledere og politikere bruke begrepet «fake news» om nyheter fra avisene. Dette gir inntrykk av at det som står i avisene ikke er til å stole på . Journalister skal forsøke å være nøytrale og bare gi riktig informasjon, så nyheter i aviser er svært sjelden fake news. Grunnen til at det ropes om fake news er stort sett at maktpersonen ikke er enig i det avisen skriver og da er det lettvint å stemple det hele som «fake».
Nå er det selvsagt mulig å finne fake news på internett, men da er det sjelden avisene som står bak. Det tryggeste for deg er å oppsøke nyhetskilder som har en redaktør eller fagperson som har ansvar for at innholdet er mest mulig nøytralt, nøyaktig og riktig. Da kan du være ganske trygg på at du ikke leser falske nyheter.
Hvis du bruker nettsider som er skrevet av vanlige folk med sterke meninger om en sak (blogger, twitter, facebook og aviser med politisk ståsted) så vil du kunne finne både fake news og desinformasjon. Nedover på denne siden vil du få forklaring på hva de ulike tingene er og hvordan du skal styre unna. Vi forklarer også ekkokammer og filterbobler.
1. Falske nyheter og konspirasjonsteorier
Falske nyheter er nyheter og saker som ved første øyekast fremstår som ekte. En type av falske nyheter er såkalt clickbait. Du klikker deg inn på en spennende sak, ofte fra linker på sosiale medier, og de som har skrevet saken tjener penger på annonser. Innholdet er gjerne diktet opp eller at overskriften får deg til å tro at saken handler om noe helt annet. Saken er planlagt, skrevet og postet på sosiale medier for å tjene penger. Slike saker trenger ikke ha noe politisk innhold. Ofte har nyhetssakene en url (nettadresse) som ligner på f.eks en kjent avis, men som ikke er helt lik. Bildet er et eksempel på en slik clickbait. Mannen på bildet er en norsk skuespiller og ikke en 17-årig millionær.
En annen type fake news kan være saker som bygger på konspirasjonsteorier. Da skrives det ofte om et hemmelig politisk samarbeid rundt saker som vil påvirke folks liv, og det vises ikke til gode og troverdige kilder. Hensikten er da stort sett å påvirke deg politisk. Eksempler på slike konspirasjonsteorier kan være påstanden om at USA selv stod bak angrepene 11. september 2001 eller at koronavaksinen inneholder en liten mikrochip som gjør at alle som har tatt vaksinen kan overvåkes.
Deepfakes, er manipulerte videoer hvor det ser ut som personer sier ting de aldri har sagt. Hvis du tenker at en video virker mistenkelig, bør du sjekke hvem som har publisert den. Medietilsynet forklarer mer om Deepfakes i videoen under.
Falske nyheter spres både av robotkontoer og kontoer styrt av ekte mennesker. Hvis et stort antall mennesker i et samfunn tror på falske nyheter og konspirasjonsteorier blir synet på hvordan verden fungerer veldig ulikt. Da kan det oppstå politisk kaos og et svært splittet samfunn. Et eksempel på dette er USA hvor en stor andel av innbyggerne tror at presidentvalget i 2020 var manipulert og at Trump egentlig vant valget. NUPI skriver om mer om dette her
Oppdiktede nyhetssaker og konspirasjonsteorier vil du ikke finne i aviser og redaktørstyrte medier som forsøker å være nøytrale. Det å være helt nøytral er likevel umulig, så bruk alltid flere aviser og kilder når du skal skrive om politisk uenighet.
Nyhetssaken på bildet (fra NRK) forteller om en ung mann som havnet i trøbbel etter å ha blitt lurt av en konspirasjonsteori.
Her kan du lese mer om konspirasjonsteorier fra forskning.no
Noen ganger kan rent tullball også ende opp med å bli spredd som falske nyheter. Denne VG siden tok det 2 minutter å endre for å spre på snap. Det var heldigvis ingen som trodde på det, men poenget er at nyheter på snap bør dobbeltsjekkes andre steder.
2. Desinformasjon
Desinformasjon er å spre feil eller forvirrende informasjon med vitende og vilje. Det trenger ikke være helt usant, men du får heller ikke vite hele sannheten. Det kan være at man bare forteller en side av en sak eller bruker statistikk og fakta som passer inn i det bildet av virkeligheten man ønsker å skape. Det som ikke passer inn blir utelatt. Det kan også være når noe som har skjedd settes inn i feil kontekst/sammenheng (som på bildene under om leilighetskjøp og ødeleggelse av trær) . Da er det meningen at den som leser skal få et feil eller ufullstendig inntrykk av hva som skjer.
Store mengder desinformasjon kan føre til politisk kaos i et land hvis mange av innbyggerne blir usikre og tror på usannheter. Etter presidentvalget i USA i 2016 ble det avdekket at Russland hadde brukt falske profiler i sosiale medier for å spre desinformasjon og konspirasjonsteorier. Dette gjorde de trolig for å skape usikkerhet og splittelse i befolkningen og slik svekke troen på de frie vestlige demokratiene. Du kan lese mer om det hos NUPI
Desinformasjon vil du trolig ikke finne i aviser og andre redaktørstyrte medier som forsøker å fremstille nyhetssaker på en nøytral og korrekt måte. Du vil garantert finne det i blogger og innlegg på facebook og twitter som er lagt ut av vanlige folk og kanskje også politikere. Det finnes også aviser med redaktør som har et tydelig politisk ståsted og som ikke forsøker å være nøytrale, så det kan være vanskelig for deg å finne frem i jungelen av informasjon. Sjekk derfor flere kilder og søk hjelp av lærer eller på biblioteket om du er usikker på en kilde du har funnet.
Under ser du eksempler på desinformasjon. Her er det en sak om pengestøtte som har blitt faktasjekket og deretter stemplet som desinformasjon fordi det blandes sammen fakta og feil. Det andre bildet viser en krangel om eiendom som ble stemplet som religionskrangel.
3. Propaganda
Det kan være vanskelig å skille mellom desinformasjon og propaganda. De forsøker begge å påvirke vår mening i en bestemt retning, men propaganda bruker gjerne enda sterkere virkemidler enn desinformasjon. De som deler propaganda har et mål om å overbevise mottaker om at et bestemt politisk budskap er det eneste fornuftige. Det spilles ofte på frykt, drømmer og tanken om de gode mot de onde. Sannheten er mindre viktig.
( Bildet viser propaganda fra Nord-Korea.)
Stort sett blir propaganda brukt i diktaturer og regimer som holder egen befolkning nede ved å gi et forvrengt bilde av verden. Slik kan lederne i landet beholde makten. Propaganda kan også brukes av grupper som dyrker en bestemt ideologi (politisk overbevisning) eller en bestemt leder.
I dag beskylder ofte deltakere i en konflikt hverandre for å bedrive propaganda, men stort sett dreier det seg «bare» om desinformasjon når man kun forteller en side av en sak eller legger frem forskning og statistikk som ikke viser hele bildet.
Vi har likevel noen eksempler på saker som kan omtales som propaganda her i Norge. Bildeeksemplene under er hentet fra
Dagbladet og Medier24
Vil du lese mer om propaganda? Her er en artikkel fra Norsk utenrikspolitisk institutt
4. Feilinformasjon
Noen ganger har det sneket seg inn feil og mangler i artikler og bøker. Det kan være slurv eller at forfatter har fått informasjon som senere viser seg å være feil. Dette er altså ikke gjort med vilje for å påvirke, forvirre eller lure deg. Det er greit å vite at feil kan forekomme og at det alltid er smart å sjekke flere kilder.
5. Ekkokammer
Ekkokamre er kommunikasjon på sosiale medier som foregår mellom likesinnede, altså folk som mener det samme om en eller flere saker. Der møter man ikke motstand på sine egne holdninger og man blir aldri utfordret eller motsagt. Da mister man muligheten til å skifte mening gjennom gode diskusjoner. I tillegg er det slik at ideer, tanker, holdninger og meninger ofte kan bli forsterket når de blir bekreftet av andre mennesker. På den måten bidrar ikke sosiale medier nødvendigvis til debatt og nyttige samtaler, men heller til at brukerne av sosiale medier får bekreftet holdninger de allerede har. YouTube er et eksempel på et sted hvor du kan få servert timevis av videoer med samme type budskap (om den autospiller for deg).
Under nyhetssaker i sosiale medier kan du noen ganger se krangler mellom de som er enige eller uenige i hvordan en sak er fremstilt i media. Du må aldri bruke kommentarfelt som en kilde og dette er ikke meninger som representerer "folk flest". Stort sett er det mennesker med en klar politisk overbevisning som går til krig mot andres meninger i et kommentarfelt.
6. Filterboble
Det du leser på nett kan være laget for å påvirke deg. I tillegg må du huske på at Google (og andre) samler inn masse informasjon om deg hver gang du er på nett. Når du deretter googler vil en algoritme finne frem til informasjon som Google mener passer for deg. En algoritme er en slags instruksjon til datamaskinen om hva den skal gjøre, og i hvilken rekkefølge den skal gjøre det (definisjon hentet fra ikomp vgs Universitetet i Tromsø). Det er algoritmer som gjør at du får reklame basert på hva du tidligere har søkt etter. Når algoritmene bestemmer hva du får se kalles det en filterboble. Du kan gå glipp av viktig informasjon og det kan være vanskelig å være kildekritisk hvis alle søketreffene dine inneholder lik type informasjon. Det kalles ofte å falle ned i
" kaninhullet" hvis du får samme type treff og informasjon igjen og igjen.
Hva er målet med falske nyheter og desinformasjon?
Stort sett er formålet med helt falske nyheter å tjene penger (clickbait) eller vekke sterke følelser hos mottakeren.
De som deler konspirasjonsteorier tror ofte på innholdet selv og har behov for å dele dette med andre. Mange av disse vil derfor ikke være enig i at de publiserer falske nyheter. Hensikten er bare å få deg over på deres side. Andre igjen deler konspirasjonsteorier for å skape kaos i samfunnet.
Desinformasjon (med vilje å fortelle bare en side av en sak eller sette ting i feil sammenheng) har et direkte ønske om å påvirke deg i en eller annen retning og oppnår det enklere ved å utelate noe i informasjon du får. Målet kan også være å få folk til å stole mindre på informasjon, media, myndigheter og institusjoner. Det kan være et ønske om å svekke folks mulighet til å ta gjennomtenkte beslutninger basert på fakta. Hvis innbyggerne i et land ikke lenger har tillit til valgsystemene og valgresultatene vil demokratiet svekkes.
Hva kan du gjøre for å unngå å bli lurt av falske nyheter og desinformasjon?
Når du leser nyheter er det veldig viktig at du tenker over hvem som har skrevet innholdet. Din jobb blir å utøve kildekritikk! Du må finne ut hvem som står bak informasjonen du leser, finne ut når og hvorfor den er skrevet. Ønsker de å påvirke deg i en bestemt retning? Er det kanskje bare konspirasjonssnakk? Er det skrevet av fagfolk? Det lureste kan være å bruke nøytrale medier som har en redaktør som er medlem av Norsk redaktørforening og som er ansvarlig for innholdet (aviser, radio, dokumentarer, podkaster fra mediehusene osv). Hvis en avis plutselig skriver noe som gjør deg mistenkelig kan du sjekke om nettadressen/url faktisk er til avisen eller om du blir lurt av noen som forsøker å etterligne avisen. Det er ikke vanskelig å manipulere en avisforside og sende et bilde av den til noen på snap. Søk derfor opp avisen og sjekk nettsiden selv om noe virker for utrolig. Dette er spesielt viktig om du klikker deg inn på nyheter fra sosiale medier.
Til tross for at målet til de aller fleste journalister er å være nøytral når de dekker nyheter, så er det nesten umulig for en journalist å ikke la noen egne meninger forme teksten. Igjen er det derfor viktig at du bruker flere kilder. Da vil du lettere oppdage om det finnes ulike politisk tolkninger og meninger i måten nyheter fortelles på .
Sjekk gjerne vår side om kildekritikk .
Bildet til høyre viser gode tips fra Medietilsynet og Faktisk som har laget en kampanje kalt "Stopp. tenk. sjekk".
Kildeliste:
For å lage denne siden har vi brukt følgende kilder:
https://snl.no/desinformasjon
https://medietilsynet.no/barn-og-medier/falske-nyheter---kildekritikk-for-ungdom/ (bildet av skuespiller som skulle ha kjøpt hus til mor)
Bildet Stopp.tenk.sjekk: https://www.medietilsynet.no/aktiviteter/stopp.-tenk.-sjekk/
https://ndla.no/subjects/subject:14/topic:1:185993/resource:1:107782?filters=urn:filter:80f10045-2faa-4f6f-be0f-4c7ec9618186
NUPI - norsk utenrikspolitisk institutt sin artikkel om demokratier i fare https://www.nupi.no/Skole/HHD-Artikler/2019/Kan-demokratier-hackes
NUPI- norsk utenrikspolitisk institutt sin artikkel om valg og polarisering i USA Fra polarisering til voldelig opprør - HHD Artikkel | NUPI
Deepfakes: https://youtu.be/vSFFHR3EMsA
Eksempel på konspirasjonsteori: https://www.nrk.no/urix/_pizzagate-_-konspirasjonsteorien-som-endte-i-restaurantskyting-1.13261384
Boken "Falske Nyheter" av Bente Kalsnes: https://www.cappelendammundervisning.no/_falske-nyheter-bente-kalsnes-9788202581176
Artikkel om falske nyheter hos NRK:
https://www.aftenposten.no/kultur/i/5040vW/professoren-staar-i-spissen-mot-falske-nyheter-jobben-hun-gjoer-er-all
Definisjon på algoritme hentet fra Universitetet i Tromsøs kurs ikomp vgs : iKomp i videregående skole | UIT OpenEdX
Vår gode kollega og medielærer Lars Audun Bråten https://twitter.com/AudunBraten/status/1318406527838015488
Bildeeksempler fra Faktisk.no ( en uavhengig redaksjon for faktasjekk av samfunnsdebatten)
Googlebilde er tatt av 200 Degrees fra Pixabay
Propagandabildet fra Nord-Korea https://www.smithsonianmag.com/smart-news/north-koreas-new-video-is-only-its-latest-propaganda-about-attacking-the-us-11681126/