Desinformasjon er å spre feil eller forvirrende informasjon med vitende og vilje. Det trenger ikke være helt usant, men du får heller ikke vite hele sannheten. Det kan være at man bare forteller en side av en sak eller bruker statistikk og fakta som passer inn i det bildet av virkeligheten man ønsker å skape. Det som ikke passer inn blir utelatt. Det kan også være når noe som har skjedd settes inn i feil kontekst/sammenheng (som på bildene under om leilighetskjøp og ødeleggelse av trær) . Da er det meningen at den som leser skal få et feil eller ufullstendig inntrykk av hva som skjer.
Store mengder desinformasjon kan føre til politisk kaos i et land hvis mange av innbyggerne blir usikre og tror på usannheter. Etter presidentvalget i USA i 2016 ble det avdekket at Russland hadde brukt falske profiler i sosiale medier for å spre desinformasjon og konspirasjonsteorier. Dette gjorde de trolig for å skape usikkerhet og splittelse i befolkningen og slik svekke troen på de frie vestlige demokratiene. Du kan lese mer om det hos NUPI
Desinformasjon vil du trolig ikke finne i aviser og andre redaktørstyrte medier som forsøker å fremstille nyhetssaker på en nøytral og korrekt måte. Du vil garantert finne det i blogger og innlegg på facebook og twitter som er lagt ut av vanlige folk og kanskje også politikere. Det finnes også aviser med redaktør som har et tydelig politisk ståsted og som ikke forsøker å være nøytrale, så det kan være vanskelig for deg å finne frem i jungelen av informasjon. Sjekk derfor flere kilder og søk hjelp av lærer eller på biblioteket om du er usikker på en kilde du har funnet.
Under ser du eksempler på desinformasjon. Her er det en sak om pengestøtte som har blitt faktasjekket og deretter stemplet som desinformasjon fordi det blandes sammen fakta og feil. Det andre bildet viser en krangel om eiendom som ble stemplet som religionskrangel.