APA 7 kilder i tekst: 

kildehenvisninger og kildeliste

Når du lagrer en nettside inn i din Zotero, så er det ikonet (bildet over)  som avgjør hvilken elementtype det lagres som: bok, film, nettside, pdf, artikkel i oppslagsverk, video osv. Obs! Kildetypen avgjør hvordan kilden vil se ut i både løpende tekst og i kildelisten.

Elementtypen kan du endre i etterkant  til det du mener er mest fornuftig. Dette gjør du inne i Zoteroprogrammet ditt (samtidig med at du sjekker at informasjon om forfatter, tittel, dato osv er korrekt).  

Under finner du to  ulike  APA 7 eksempler på kildehenvisning i løpende tekst og kildeliste. Det  første eksempelet er enkelt og beregnet på nybegynner. Det andre eksempelet er mer avansert og passer for studenter som bruker flere type kilder og hvor APA stiller ulike krav til hvordan det skal se ut  i løpende tekst og kildeliste. Vi har brukt referanseverktøyet Zotero i vår tekst 


1 .Eksempeltekst som viser hvordan kildehenvisinger og kildeliste skal se ut i APA 7 når du er nybegynner og bruker få kildetyper:

John Ronald Reul Tolkien er en av våre mest kjente fantasyforfattere og har lesere over hele verden. Han var språkprofessor ved Universitetet  i Oxford og glødende opptatt av språk og mytologi "hans kjærlighet til historie, eventyr og myter gjenspeiles i hans eiendommelige skjønnlitterære bøker, som har oppnådd en enorm popularitet og som av mange betraktes som et forsøk på å skrive en engelsk nasjonalmytologi"(«J. R. R. Tolkien», 2016). 

 Den første boken hans, Hobbiten, ble utgitt i 1953, og noen år senere kom triologien Ringenes Herre som er en av de mest leste bøkene i senere tid («List of best-selling books», 2018). Handlingene i hans bøker finner primært sted i det fiktive universet Eä, som har samme form og utseende som jordkloden i dag (The Encyclopedia of Arda—Eä, 2000).

Det plaget Tolkien  at England ikke hadde en egen mytologi på linje med den norrøne.  Ved å kombinere sine to interesser skapte han en egen mytologi i en verden bebodd av alver som brukte hans egenlagde språk. Han ønsket at språket skulle fremstå naturtro og ekte og derfor måtte han la  språket  utvikle seg over tid, slik ekte språk gjør.  De to mest brukte  språkene er Sindarin som brukes av alvene i Middle-Earth og det andre er Quenya, høyalvisk, det gamle språket som tales av alvene i Valinor (Quenya, 2017). Tolkien var likevel ikke fornøyd og "I tillegg til quenya og sindarin konstruerte Tolkien en rekke andre alvespråk. Selv om de bare forelå som utkast, var han svært opptatt av det kompliserte forholdet dem imellom og av å utarbeide et ‘stamtre’ for disse språkene" (Carpenter, 2000, s. 108).  

Hele denne fantastiske mytologien er publisert i boken Silmarillion. Det var sønnen Christopher som tilslutt fikk Silmarillion publisert i 1977, etter å ha brukt mye tid på å ferdigstille og lage en sammenhengende historie av de ulike tekstene faren hadde jobbet med gjennom hele livet (Lund, 2003).

Ringenes Herre er blitt filmatisert med stor suksess og har vunnet priser for alt fra spesialeffekter til kostymer og musikk («Liste over filmpriser og prisnominasjoner tildelt Ringenes Herre (filmtrilogi)», 2017).


Kildelisten blir som på bildet under  (Hvis du lurer: kildetypen påvirker datoformat og bestemmer hva som kommer i kursiv og ikke)

2. 
Denne eksempelteksten  viser hvordan kildehenvisinger og kildeliste skal se ut i APA  7 når du har blitt avansert og bruker flere ulike elementtyper. Det er ikke alltid det holder å lagre en kilde inn i Zotero og tro at alt automatisk blir riktig APA 7. Det vil du få klarhet i når du har lest igjennom eksempelteksten under. Vi bruker Zotero og denne teksten tar utgangspunkt i at du også bruker Zotero. Det er elementtypen i Zotero  som avgjør hvordan kilden vil se ut i løpende tekst og kildeliste. Elementtypen kan du endre i Zotero hvis du ser at kilder lagres inn som en annen elementtype enn du ønske . Underveis i denne eksempelteksten linker vi til våre egne eksempler eller til kildekompasset  hvor du ser hvordan opplysninger må ligge i Zotero for å få riktig APA 7. 

Det første som skjer når du skal sette kilder inn i dokumentet ditt er at du må velge korrekt kildestil (vi bruker APA 7) samt hvilket språk du ønsker å oppgi kildene i. Dette kan endres i ettertid fra Zoteroikonene i word ( velg ikonet som heter document preferences). Da setter vi i gang med oppgaveteksten din.

Du starter med å bruke BOKEN  Farvel til et våpen og det er forfatter og årstall  som skal være med i den løpende teksten (Strand, 2010). Hvis du bruker en parafrase eller et direkte sitat, altså henter noe rett ut fra teksten, må du også sette inn sidetall (Strand, 2010, s. 34). Det er et eget felt for sidetall som du må legge merke til når du skal hente en kilde fra Zotero inn i Word. Ikke vær for rask, sjekk hvilke muligheter du har før du setter inn kilden i teksten din.  Hvis du ønsker å flette forfatternavnet inn i teksten din på denne måten Strand (2010) så er det et felt i Zotero til å «utelat forfatter» slik at kun årstall kommer med i parantesen. Dette velger du når du skal sette kilden inn i word og det gjøres rett under feltet hvor du kan sette inn sidetall. 

Du fortsetter å skrive på oppgaven din og nå bruker du en BOK MED FLERE FORFATTERE . Først bruker du en bok med to forfattere og da skal du alltid oppgi navnet på begge forfatterne hver gang du bruker kilden (Bing & Bringsværd, 1967). Hvis det er flere enn to forfattere skal du bare oppgi navnet på den første forfatteren og legge til et al. Dette ordner Zotero automatisk (Jansson et al., 2006).   Hvis du henter inn en bok til Zotero fra f.eks Oria og du ser at ikke alle forfattere er oppført, så kan du legge til disse selv i posten du har hentet inn i Zotero.  Det gjøres ved å trykke på + ved siden av forfatterfeltet. Alle forfatternavnene skal være med i kildelisten, så det er viktig at du har med alle navnene selv om de ikke skal oppgis i løpende tekst. Husk at rekkefølgen skal være etternavn, fornavn.  (Kildelisteinnførselen finner du i bunnen av denne teksten).

Du fortsetter med å bruke en novelle som er hentet fra  EN BOK MED REDAKTØREn redaktør er den som har ansvaret for en bokutgivelse, men som ikke har skrevet alle tekstene i boken selv. Det kan f.eks være en pensumbok eller en tekstsamling.  Du har brukt  novellen  «Eg står her og skal slå opp med ei jente» som er hentet fra en skolebok (iflg. APA skal tittel på selvstendige verk settes i kursiv i løpende tekst, mens det som er del av noe større, noveller og tekstutdrag, skal settes i anførseltegn slik vi har gjort med novellen i dette eksempelet). Denne  posten må du lage selv i Zotero  og du skal da velge "elementtype: del av bok." Se vår youtubevideo "del av bok i Zotero". Uansett, fra denne novellen  bruker du et langt sitat (over 40 ord) rett fra teksten og må da lage både innrykk i teksten og sette inn sidetall. Du trenger ikke bruke anførselstegn  eller annen skriftstørrelse i flg APA 7-reglene. Legg også merke til plasseringen av punktum ved langt sitat:

Brått er eg litt trist. Faen. Ho ser så trygg ut der ho kjem gåande. Så lita og uskyldig. Trur alt godt om alle. Og så skal eg...Ho er jo heilt forsvarslaus no - der kjem ho gåande for å halde ein avtale.  (Belsvik, 2013, s. 266)

I løpende tekst er det kun forfatter og dato (evt sidetall) på den delen av boken du har brukt som skal med, men i kildelisten skal det også fremkomme hvem som er redaktør av boken og både tittel på tekstutdrag og tittel på boken i sin helhet. Pensumlitteratur fra kompendier vil ofte havne i denne kildetypen. (Kildelisteinnførselen finner du i bunnen av denne teksten).

Videre i oppgaven din refererer du til en AVISARTIKKEL om Erna Solberg og det er forfatter og årstall som skal med i løpende tekst (Schwencke, 2020). Hvis du har lest papirutgaven av avisen oppretter du en post manuelt i Zotero og velger "elementtype: avisartikkel". Da må du også skrive inn hvilke sider du har brukt. Hvis du henter inn avisartikkel fra nett, så må du endre kildetypen i Zotero fra nettside til avisartikkel og passe på at både forfatter, dato og URL er med. Kildelisten  skal inneholde opplysninger om hvilken avis det gjelder, hvilken journalist som har forfattet artikkelen,  hva artikkelen heter,  dato og enten sidetall (papiravis) eller url (nettavis). Vi sier nå at du har brukt nettutgaven av avisen og da vil kilden oppgis slik i løpende tekst og altså ikke inneholde sidetall (Schwencke, 2020).


Nå følger noen avsnitt om ulike typer av NETTSIDER. Disse klikker du inn i Zotero ved å trykke på Zoteroikonet i nettadressen/url.  Du bruker først LEKSIKON PÅ NETT.  Både SNL og Wikipedia lagres inn i Zotero fra ikonet i URL som ser ut som en åpen bok og det er "elementype: artikkel i oppslagsverk". Først ut er artikkelen om Månen (Aksnes, 2019) fra Store norske leksikon.  Når du bruker Zotero og henter inn en nettside vil du ofte få med både forfatter og dato for siste endring. Dette må du alltid dobbeltsjekke og om nødvendig selv skrive inn opplysninger Zotero ikke fant. Wikipedia oppgir ikke artikkelforfatter, ettersom det er veldig mange som bidrar i deres artikler. Innførselen fra Wikipedia-artikkelen om Månen i løpende tekst blir da litt annerledes enn en kilde fra Store norske leksikon og blir seende slik ut i løpende tekst  («Månen», 2020). Her er det altså tittel og ikke forfatter som oppgis. "Elementtype: artikkel i oppslagsverk"  får tittelen på artikkelen satt i anførselstegn, mens en vanlig nettside som legger seg inn i Zotero som "elementtype:nettside" får tittel satt i kursiv. For "elementtype:artikkel i oppslagsverk" får du heller ikke fullstendig dato i kildelisten, kun hvilket år artikkelen er oppdatert. Det er ikke noe stort problem for Wikiepedia  da url/nettadressen vil vise direkte til akkurat den utgaven av artikkelen du har brukt, men for artikler fra SNL gjør det at det ikke fremkommer skikkelig hvilken versjon av artikkelen  du har brukt.  Du står  fritt til å endre elementtype til det du syns passer best for deg og ditt dokument, men vær klar over at dette igjen påvirker hva som kommer i kursiv,  hva som kommer i anførselstegn og hvordan datoen fremkommer  i kildelisten. Hvis du ønsker å gjøre endringer i kilder du allerede har satt inn i teksten din så er korrekt fremgangsmåte å først gjøre endringene i Zoteroen din og deretter gå tilbake i Word og  trykke på «refresh» fra  Zoteromenyen i word.  I denne eksempelteksten har vi forandret kildetype på Store norske leksikon artikkelen fra "elementtype: artikkel i oppslagsverk"til "elementtype:nettside" slik at den i kildelisten vår har fått komplett dato for siste oppdatering. Wikipedia-artikkelen har vi ikke endret noe på og denne har derfor ikke fullstendig dato  i kildelisten, men en url som leder til versjonen av artikkelen som  vi har brukt. 

Du har også brukt en helt vanlig NETTSIDE MED FORFATTER OG DATO (Him, 2020) og en NETTSIDE HVOR INSTITUSJON ER OPPGITT SOM FORFATTER  i dette tilfellet et departement (Utenriksdepartementet , 2020).  Hvis du ikke finner en person oppgitt som forfatter på nettsider kan du sette inn organisasjon/institusjon som forfatter dersom du er sikker på at denne står bak innholdet. Det må altså være en sammenheng mellom innholdet og institusjonen som oppgis som forfatter. Pass samtidig på å endre forfatterfeltet i Zotero slik at det kun er ett felt for å skrive inn forfatternavn og ikke delt på  fornavn, etternavn. Det styrer du fra de små knappene i forfatterfeltet i zotero. Hvis du er i tvil om du kan oppgi de som står bak nettsiden som forfatter  hopper du over forfatterfeltet og lar tittel være det som oppgis i løpende tekst.  Det er ikke uvanlig at det er tittel som oppgis i løpende tekst om det ikke finnes noen navngitt forfatter. 

Du har også brukt en UDATERT NETTSIDE UTEN FORFATTER  ((Tidevannskraft, u.å.) ) . Du skal ikke finne på en dato hvis en nettside er udatert, men du skal alltid sjekke om dato er oppgitt og legge det til i Zotero om det finnes en dato . Hvis det finnes en dato for siste oppdatering tar du denne, men noen ganger må du rett og slett bare la det stå udatert . Når nettsider ikke har dato så vil Zotero sette inn dato for når du har lagret inn nettsiden i kildelisten. 

i APA 7 skal selvstendig nettsider (uten forfatter)  ha tittel i kursiv, mens nettsider som er del av en helthet f.eks oppslagsverk (Wikipedia) skal ha tittel i anførselstegn. Det blir nesten umulig for deg å forholde deg til hva som regnes som del av en helthet og ikke, så gjør ditt beste ved å være bevisst på hvilken elementtype du har valgt og lytt til hvilke krav veileder gir. 

Noen ganger bruker du  PDF   som du finner på  nett . PDF må lagres på en egen måte inn i Zotero, så klikk deg inn på  PDF-linken vår og sjekk hvilke alternativer du har. Det viktige her er at du i etterkant endre "elementtypen" til det som er mest passende i forhold til hva slags dokument PDFen er og hvilke krav APA stiller til denne type dokument. Er det en rapport, en NOU, en Stortingsmelding? På  kildekompasset.no finner du gode eksempler på hva som er kravet til opplysninger for ulike kildetyper og hvordan postene i Zotero må fylles ut. 


LOVER er det lurt å hente inn fra lovdata.no og deretter klippe og lime opplysninger derfra inn i Zotero. Sjekk linken  for hvordan dette legges korrekt inn i Zotero. Kildekompasset anbefaler at du endrer til "itemtype: bok"  og så bytter om litt på feltene for å korrekt APA 7. Det skal se slik ut i løpende tekst (Folketrygdloven, 1997). Hvis du vil vise til en bestemt paragraf velger du «seksjon» der du normalt skriver inn hvilket sidetall du har brukt (Folketrygdloven, 1997, pargr. 3) 


Mot slutten av teksten din har du brukt et KART fra Google Earth (Google, u.å). Det ser rart ut å la Google, udatert dukke opp i teksten din, men nå er det engang slik at det er Google som har produsert et udatert kart og da må det bare bli slik.  Du lagrer det inn i Zotero, fra Google Earth eller tilsvarende,  som en vanlig "elementtype:nettside" og i feltet for tittel skal du skrive stedsnavnet i skarpe klammer slik at det kommer frem i kildelisten hva kartet viser feks [Mailand videregående skole] . 


I slutten av oppgaven din skriver du om KUNSTVERKET   Brudeferd i Hardanger (Tidemand & Gude, 1853).Når du legger inn malerier, kunst  og bilder må det komme frem i kildelisten hvilken type kunst det er.  I Zotero skriver du inn  materialtype rett etter tittelen du har valgt for kunstverket. Skriv hva slags type kunstverk det er i skrape klammer  [bilde] eller feks  [maleri] .  Hvis du har hentet fra et galleri på nett kan du også lime inn URL i Zotero. Vi har ikke gjort det i vårt eksempel her.  Sjekk linken vår for å se hvordan du må fylle ut feltene i Zotero. 

Under ser du hvordan kildelisten blir: